-Ingen av oss er helt fri for fordommer. Det som er viktig å tenke over er hvordan vi håndterer fordommene våre.
Det sier Anita Rapp-Ødegaard, Dembra-koordinator ved Nansen Fredssenter. Fire skoler i Innlandet er med på skoleårets satsning mot hat og rasisme.
Dembra handler kort fortalt om kompetanseheving for lærere, og setter søkelyset mot fordommer, gruppefiendtlighet og rasisme. Fire skoler i Lillehammer, Gjøvik og Hamar er nå med.
-Oppstarten har vært veldig positiv, og jeg ser virkelig frem til fortsettelsen etter alt engasjementet jeg har møtt. Skolene er veldig motiverte, forteller Anita Rapp-Ødegaard.
Rapp-Ødegaard er Dembra-koordinator ved Nansen Fredssenter på Lillehammer, i en prosjektstilling som er i samarbeid med Holocaust-senteret i Oslo.
Konsekvensene av at fordommer får vokse og gro uten å bli grepet tak i, kan være voldsomme: alt fra ekstremt hat som gir utslag i terror og oppfordringer til voldsbruk, til hatprat på sosiale medier. At mennesker hetses til taushet er også en trussel mot demokratiet.
-Dette arbeidet er viktigere og mer aktuelt enn på lenge. Jeg opplever også at skoler har et behov for å snakke om og ta tak i tematikken, sier Rapp-Ødegaard.
Noen utfordringer merkes i skolegården
Lillehammer videregående skole er en av de som har meldt seg på.
-Vi er en mer flerkulturell skole enn før, vi har ulike religioner, livssyn og legninger. Vi trenger å bedre forstå hvordan enkelte elever opplever møtet med norsk skole, for eksempel en flyktning fra Syria, sier rektor Terje Storbakken.
Noen utfordringer kan merkes i skolegården.
-Vi merker litt til fremmedfiendtlighet i hverdagen blant noen elever, og vi ser at det er viktig å håndtere slikt på en best mulig måte. Flere felles refleksjoner og gode diskusjoner ønsker vi velkommen, sier han.
Dembra ble etablert i tiden etter tragedien på Utøya, der flere skoler i Hedmark og Oppland ble direkte berørt.
-Vi har igjen blitt minnet på hvor viktig dette arbeidet er, nå sist med skytingen i moskeen i Bærum. Jeg er helt sikker på at skolen er en utrolig viktig arena i holdningsskapende arbeid og kan utgjøre en stor forskjell. Nesten all ungdom i Norge er innom en videregående skole, etter 10 år i grunnskole. Er det et sted hvor vi kan få til noe, så er det i skolen, slår han fast.
-Med Dembra unngår vi at det blir tilfeldig hvordan vi jobber med så viktige tema. Oppstarten har vært god, og Anita har greid å skape et engasjement blant våre ansatte. Nå blir det spennende å se hvordan vi får dette ut i klasserommet. Prosjektet er over ett år, men arbeidet er evigvarende. Det må gjentas og gjentas, vi blir ikke ferdige med dette, understreker han.
Ingen er helt fri for fordommer
Anita Rapp-Ødegaard forklarer at det kan virke veldig langt mellom den typen fordommer vi alle bærer på, og det ekstreme hatet enkelte uttrykker. Men mange av mekanismene bak er likevel de samme: de fyller menneskelige behov for identitet og tilhørighet, sammenheng og mening.
-Ingen er helt fri for fordommer! Vi gjør det alle sammen, kategoriserer og generaliserer. Det er faktisk nødvendig for å orientere oss i verden. Det store spørsmålet er hvordan vi håndterer fordommene våre, og om vi er villige til å reflektere og bevisstgjøre oss selv, forklarer Rapp-Ødegaard.
Den lange kampen vinnes gjennom å lære unge om demokrati
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande tok opp Dembra-tematikken i en kronikk i VG i vår.
«Noe av det viktigste vi kan vise barn og unge, og andre som deltar, er at det ikke er de som ytrer seg hatefullt på nettet som bestemmer hvilket samfunn vi klarer å skape», skrev de.
«Gjennom fagfornyelsen skal demokrati og medborgerskap inn som et tverrfaglige tema i mange fag. Vi tror nemlig den lange kampen vinnes gjennom å lære unge om demokrati, respekt for andres meninger og tro, og verdien av kritiske spørsmål,» fortsatte de.
Verdien av kritisk tenkning
Også rektor Terje Storbakken viser til fagfornyelsen når han forklarer hvorfor de valgte å takke ja til Dembra-tilbudet.
-Dembra passer perfekt inn i de nye nasjonale lærerplanene, der menneskeverd og forståelse av forskjellighet er sentralt. Vi har tidligere diskutert hvordan vi kan bidra til å skape gode samfunnsborgere ved vår skole. Da Anita presenterte Dembra forstod vi med en gang at dette var midt i blinken. Dembra er veldig nyttig og systematisk og gir oss noen verktøy, sier han.
Dembra-programmet er et gratis tilbud til skolene, utviklet på bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Prosjektet er skapt ut fra en erkjennelse som forskningen har gitt oss: en demokratisk kultur basert på deltakelse og kritisk tenkning gir den beste forebyggingen av holdninger som truer demokratiet. Målet etter ett års Dembra-samarbeid er at skolene selv blir i stand til å finne gode, forebyggende tiltak.
Fakta:
Nansen Fredssenter tilbyr programmet Dembra til videregående skoler og ungdomsskoler i Hedmark og Oppland, i samarbeid med Holocaustsenteret i Oslo. Dembra skal styrke arbeidet mot fordommer og gruppefiendtlighet i skoler, og er et tilbud om kompetanseutvikling for lærere og skoleledere.
Er du interessert i Dembra for skoleåret 2020/21? Ta kontakt med Anita Rapp-Ødegaard: anita@peace.no
For skoleåret 2019/20 fins ingen ledige plasser, men trenger du en annen type råd, ta kontakt med Trine Kjær Christensen: trine@peace.no.
Les mer om Dembra her:
www.dembra.no
www.facebook.com/demokratiskberedskap
Om Nansen Fredssenter: Et internasjonalt samlingspunkt for dialogarbeid og konflikthåndtering. Senteret holder kurs og legger til rette for dialog, og har erfaring fra blant annet Norge, Balkan, Afghanistan, Ukraina, Irak, Colombia og Polen. I Norge tilbys undervisning for blant annet kommuner, skoler og organisasjoner.
Les mer om Nansen Fredssenter her:
nansen.peace.no
https://www.facebook.com/NansenFredssenter/
Av Kai Eldøy Nygaard (tekst og foto)
Publisert: 27. august 2019