Februar 2011 inviterte ISFiT Dialog studenter fra Nord- Irland, Armenia, Aserbajdsjan og Rwanda til dialog om konflikt på tvers av etniske grenser. Mitt fokusområde ble rwandiske studenter som hadde stått på ulik side under folkemordet i 1994. Gjennom opplæring fra Nansen Fredssenter i bruk av ikke-voldsmetoder og fasiliteringsteknikker, to reiser til Rwanda, lesing av mye litteratur og 20 dager i tett dialog med studentene fikk jeg et godt innblikk i historikken og situasjonen. Arbeidet med krig og konflikt gjennom ISFiT førte til en økende interesse for nettopp dette tema, og med antropologien som verktøy valgte jeg å dra til Makedonia for å forstå og utforske menneskers handlinger og valg i et konfliktområde.
Masteroppgave av Ingvild Tanke Nygård
122 sider
NTNU (2014)
Available through NTNU Open
I denne oppgaven vil jeg analysere utviklingen av etniske konflikter og dialog i Kosovo, og hvordan prosjekter kan bidra til dialog og mellommenneskelig forsoning på tvers av etniske grenser i etterkant av konflikter. Kosovo er et lite land som har fått verdensoppmerksomhet de siste 15 årene på grunn av etniske konflikter, samt behovet for forsoning og dialog i etterkant av krigen i 1999, og gjenoppbygging av samfunnet ellers. Jeg vil forsøke å finne årsakene som skaper etniske konflikter, gjennom bakgrunnsinformasjon om Kosovo, innsats fra det internasjonale samfunn og muligheter for dialog, og drøfte det ut fra et teoretisk grunnlag.
Tema for oppgåva er «skulen som arena for forsoningsarbeid». Oppgåva er avgrensa til å omhandle ungdommar som har teke faget «Cultural and Spiritual Heritage of the Region» (CSHR), ved tre ungdomskular i den nord-austlege delen av Kroatia, i tidsrommet 2007-2014. Faget blei til som ein del av Nansen Dialog Nettverk sitt forsoningsarbeid på Balkan. Faget skal fremje elevane sin felles kulturarv, som ein del av deira identitet, og det skal fremje ei felles forståing og respekt for andre og ulikskapene som finst i lokalsamfunnet. I denne oppgåva ynskjer eg å få kunnskap om ungdommane opplever at faget CSHR har gjeve dei den kompetansen dei meiner hjelp dei med å møte multikulturelle utfordringar i eige samfunn, som følgje av etnisk konflikt. Oppgåva sitt teoretiske perspektiv er knytt til identitet, eit førestilt fellesskap og multikulturell utdanning. For å forstå bakgrunnen for faget og ungdommane sine opplevingar er også historiekunnskap knytt til det geografiske område viktig. Empirien i oppgåva er henta frå intervju med 11 ungdommar som har gjennomført faget. Funna i oppgåva syner at faget har gjeve ungdommane kompetanse om korleis fordommar skapast og korleis dei kan redusere desse. Gjennom faget har dei også utvikla toleranse og respekt ovanfor «dei andre» og dei har fått auka kunnskap om eigen kultur og identitet. Funna syner også at ungdommane meiner at dei treng denne kompetansen i møte med dei multikulturelle utfordringane i eige samfunn og at faget er ein viktig del av deira utdanning.
I 2002, 2003 og 2004 holdt Norsk Fredssenter (som ble slått sammen med Nansen Dialog til Nansen Fredssenter) sommerskole for Afghanske flyktninger. Dette er en evaluering av prosjektet. Visjonen og målsettingen for «Afghanistan – håp om ei framtid» var på sikt å kanalisere kompetansen og ressursene som finnes blandt afghanere til gjenoppbygging, fred og demokratisk utvikling i Afghanistan. Deltakerne ble rekruttert blandt unge afghanere med oppholdstillatelse i Norge.
Vi antar ofte feilaktig at partene i en konflikt i hovedsak er enige om hva de slåss om. Min erfaring er at partene sjelden har en felles forståelse av konflikten. Dette fordi kommunikasjonsbrudd mellom folkegruppene fører til at ensidig nasjonalistisk propaganda, som starter hjemme i familien, fortsetter på skolen og så blir forsterket av media og politikere, altfor sjelden blir korrigert. Men det er her dialogen fungerer så radikalt. Gjennom møter og samtaler med motparten kan en få en bedre forståelse av kompleksiteten i konflikten og bli seg bevisst konsekvensene av egne overgrep. I siste instans kan dette endre ens virkelighetsforståelse – noe som er en forutsetning for å bli motivert til å endre maktstrukturer.
Steinar Bryn forteller om veien inn i dialogarbeid, som for han gikk via USA, og senere til Vest-Balkan, og fortsetter med sin forståelse av dialog: «En dialog preges av toleranse, aktiv lytting og en viss porsjon selvdisiplin. I en debatt er vi langt ftere moralske dommere på jakt etter det svake argument, og da hogger vi til. Målet er jo å vinne debatten, ikke forstå hvorfor de andre tror på sine argumenter.»
Denne masteroppgaven tar for seg et pilotprosjekt i tre skoler som befinner seg i multikulturelle omgivelser, men i samfunn som i tillegg er preget av deling i etterkant av etnisk konflikt. Konflikter med etniske skillelinjer ser vi mer og mer av (Bekerman og McGlynn 2007:1), og det er en kompleks faktor i gjenoppbygging av samfunn som har gjennomgått konflikt. Kan skolen takle
Nansen Fredssenters prosjektet ”Trygghet i uvissheten -fredsundervisning ved norske asylmottak” har omfattet en dialogbasert opplæring i temaer som kommunikasjon, identitetsforståelse, konflikt og konflikthåndtering. Prosjektets målgruppe har vært beboere og ansatte i asylmottak. Østlandsforskning fikk høsten 2010 oppdraget med å følgeevaluere prosjektet og har fulgt prosessen fram til juni 2011. Hensikten med følgeevalueringen har vært å fange opp hvilken påvirkning undervisningen har hatt på beboere og ansatte ved mottaket, og gjennom prosessen bidra til å gjøre undervisningen best mulig tilpasset målgruppen
Ettersom våre samfunn i økende grad utgjør et etnisk, religiøst og kulturelt mangfold har skolen som institusjon fått økt fokus. Hvordan skolen velger å inkludere samfunnets minoriteter har blitt en viktig utfordring. I post-konfliktområder blir utfordringen enda større, da majoritet/minoritet ofte er en konsekvens av konflikten, der majoriteten var den vinnende part og minoriteten den tapende part. Oppløsningen av det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet utløste en rekke slike konflikter, og konsekvensene var mange delte samfunn langs etniske skillelinjer. Segregering i skolen ble en naturlig konsekvens, og den interetniske kontakten opphørte, også blant barna.