Ettersom våre samfunn i økende grad utgjør et etnisk, religiøst og kulturelt mangfold har skolen som institusjon fått økt fokus. Hvordan skolen velger å inkludere samfunnets minoriteter har blitt en viktig utfordring. I post-konfliktområder blir utfordringen enda større, da majoritet/minoritet ofte er en konsekvens av konflikten, der majoriteten var den vinnende part og minoriteten den tapende part. Oppløsningen av det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet utløste en rekke slike konflikter, og konsekvensene var mange delte samfunn langs etniske skillelinjer. Segregering i skolen ble en naturlig konsekvens, og den interetniske kontakten opphørte, også blant barna.
Vukovar i Kroatia og Jegunovce i Makedonia er to eksempler på slike samfunn. Som en konsekvens av krigen som herjet i Kroatia mellom 1991-1995 er Vukovar i dag en delt by mellom serbere og kroater. Den voldelige konflikten i Makedonia i 2001 førte på samme måte til at Jegunovce ble delt mellom albanere og makedonere.
Nansen Dialog Nettverket har i flere år vært aktive i å utfordre det segregerte skolesystemet. I Makedonia har de lykkes i å innføre en mer integrert form for utdanning i en rekke skoler. Mange barn som tidligere var adskilt på bakgrunn av etnisk tilhørighet går nå på samme skole.
I Vukovar har det derimot vært langt vanskeligere å lykkes i å endre det segregerte skolesystemet, og det lokale Nansensenteret arbeider fortsatt med å kunne tilby et tredje alternativ til de serbiske og kroatiske skolene. En felles skole der serbere og kroater kan gå sammen i likeverd og med respekt for hverandres språk, religion og historie.
Masteroppgave av Vilde Langemyr
127 sider
UiO (2012)
Tilgjengelig via UiO Duo Research Archive