Fredsavtalen i Bosnia-Hercegovina ble inngått i 1995, men segregering er fortsatt en stor utfordring. Bevisstgjøring av fordommer og egen identitet stod på programmet under en dialog-sesjon på Nansen Fredssenter.
-Blant elevene som besøkte Lillehammer var både kroater og bosniaker. De lever i et segregert land og skolesystem. De går på samme skole, men ikke på samme skift. De har ulikt pensum og forskjellige lærere, forteller Chro Borhan, dialogrådgiver ved Nansen Fredssenter.
En utfordring er at de naturlige møteplassene mellom folkegruppene ble langt færre etter krigen.
-De unge fra Bosnia-Hercegovina snakket om at de ønsker dialog med lokalpolitikere for å finne alternative skolemodeller, forteller Borhan.
Utvekslingen mellom skoleelever fra Lillehammer og byen Stolac i Bosnia-Hercegovina har pågått helt siden 2011. Å lære om hverandres kultur og utdanningssystem er blant gevinstene. I starten av mai var den 7. gruppen på plass i Lillehammer.
Elevene fra Balkan og vertskapet fra Lillehammer tilbragte en halv dag sammen i Blåsalen på Nansen Fredssenter, der de deltok på en dialog-sesjon med tema identitet og fordommer.
-Vi jobbet med bevisstgjøring av identitet, som igjen påvirker hvordan vi opptrer som enkeltindivid og i gruppe. Øvelsene bidrar til refleksjon rundt problematikk som er universell og gyldig uansett hvor vi bor eller kommer fra, forklarer Borhan.
Elevene hadde deretter gruppesamtaler om hvilke forhold de har til felles.
-Her ble nok en del elever overrasket, forteller Anita Rapp-Ødegaard, Dembra-koordinator ved Nansen Fredssenter.
-Flere kommenterte at de ikke hadde forventet å ha så mye til felles på tvers av gruppene, fortsetter hun.
Samtalene spant videre rundt vår egen gruppes fordommer mot andre og andres fordommer mot oss, i tillegg til betydningen av den individuelle identiteten innad i grupper.
-Å være bevisst egne fordommer er en aktuell og viktig tematikk både i konfliktområder og i arbeid med norske ungdommer. Som oftest må vi grave litt for å oppdage egne fordommer, men å øve oss på å se forbi gruppetilhørighet i møte med andre mennesker gir flere gevinster, sier Rapp-Ødegaard, som gjennom programmet Dembra jobber tett på skoler i Hedmark og Oppland.
Nansen-senterne på Balkan har i flere år jobbet for å skape møteplasser mellom segregerte grupper. Læreren Draginja Dada Topić har tidligere fortalt på peace.no at det er mindre vold på skolen der hun jobber i byen Prijedor, etter at de har arbeidet med Nansen-metoden.
I september reiser elever fra Lillehammer til en gjenvisitt. Det er Oppland Fylkeskommune som har bidratt med midler til utvekslingen, og årets besøk har også blitt støttet med midler fra Nansen Fredssenter.
-Det er viktig at det internasjonale samfunnet fortsetter å bidra til å skape muligheter for utveksling og møteplasser for de unge, sier Chro Borhan.
Tekst og foto: Kai Eldøy Nygaard
Publisert 7. mai 2019