Nansen Fredssenter var invitert til å bidra til stortingshøringen om norsk innsats i Afghanistan 17.02.2017, og vår interne autoritet på Afghanistan, Norunn Grande, var vår talskvinne på stortinget. Dette er talen hennes:
Vi på Nansen Fredssenter takker for denne muligheten til å dele med dere noen av våre observasjoner. Observasjonene kommer fra mange felt besøk med dialogarbeid i Afghanistan og arbeid med afghanere i Norge.
Alle fredsprosesser bygger på et håp og en tro på at fred er mulig. Også i Afghanistan er freden mulig.
Men for å bygge et samfunn der konflikter løses uten bruk av vold, må man også bygge tillit mellom folk, og mellom folk og myndigheter. Grunnleggende rettigheter må sikres for at alle skal kunne delta uten frykt for represalier.
Freden må beskyttes, ikke krigen
Gang på gang har vi blitt fortalt historier fra afghanere som opplever at det er krigen som har vært prioritert, ikke freden.
Da jeg sist reiste til Kabul i november i fjor var sikkerhetssituasjonen dårligere enn noen gang siden Taliban-regimets fall i 2001. Det var bombeangrep med mange drepte og kidnappinger i de ukene jeg var der. Samtidig går hverdagslivet sin gang, og innenfor muren, i huset og hagen, er det trygt.
Ifjor hadde vi kurs i dialog og fredelig konfliktløsning i Kabul. Det kom folk fra Faryab, Mazar, Badakshan og Ghazni, kvinner og menn, som til daglig jobber for utvikling i sine lokalsamfunn.
Det er oppmuntrende å se at det fortsatt er mange afghanere som tror på at landet kan utvikles og at de selv kan bidra til det! Dette vitner om et utholdende og motstandsdyktig folk med håp og vilje til fred.
De som bor og jobber på landsbygda og i provinsene – langt utenfor Kabul – blir ofte glemt, selv om det er der de fleste bor. Fattigdommen og krigen gjør livet vanskelig for millioner av mennesker.
Demokratisk utvikling i Afghanistan
Men det finnes lommer av fred og tradisjoner det kan bygges videre på.
Vi har sett eksempler på at den tradisjonelle dialogen i lokalsamfunn i form av shuaraer for rådslaging, utvikles til å inkludere flere enn eldre menn. Disse prosessene for å utvikle lokaldemokratiet bør støttes og suppleres med nye arenaer der kvinner og unge er med.
I tillegg trengs politisk vilje for å styrke institusjoner der overgrep kan rapporteres og overgripere stilles til ansvar.
Afghanistan gikk ikke frivillig inn i disse tiår med brutal vold og krig. Vi ser nå et sterkt ønske om fred, men den kommer ikke av seg selv. Vi må være der og gå sammen med sivilbefolkningen i langsiktig arbeid for utvikling og fred.